Sist oppdatert: 30.03.2004 14:03

Reisebrev fra Sør-Amerika


Her følger en reisedagbok fra vår reise i Sør-Amerika fra 5.januar til 6.april 2004. Vi har planlagt å besøke Ecuador, Peru, Bolivia og Brasil i løpet av disse tre månedene.

Reisefølget består av Linda Klashaugen og Lisbeth Svelstad, begge opprinnelig fra Otta.

Reisen starter 5.januar med fly fra Gardermoen til Quito i Ecuador. Der skal vi etter planen være i 3 uker mens vi skal prøve å lære oss litt spansk samt besøke Amazonas.

Etter dette fortsetter turen videre til Peru med tog og buss der vi skal se Andesfjellene og Machu Picchu. Vi skal også se Titicaca-sjøen før vi drar videre til La Paz i Bolivia.

Mer har vi ikke planlagt enn at vi skal avslutte turen med en reise fra Bolivia til Brasil der vi avslutter oppholdet.

Vi kommer til å oppdatere denne siden underveis, så følg med på vårt reisebrev gjennom deler av Sør-Amerika!

Dersom dere ønsker å komme i kontakt med oss, kan dere sende oss en mail på linklas@hotmail.com

På gjensyn!
Linda & Lisbeth

Oslo (Norge)
05.01.2004 lagt inn 05.01.2004 00:01 av Linda
Idag starter reisen vår fra Gardermoen kl 16:15. Vi er spente på hvordan dette skal bli og gleder oss til å komme igang. Følg med i fortsettelsen og send oss gjerne mail selv om vi kommer til å fokusere våre skildringer via disse sidene. På gjensyn!

Amsterdam (Nederland)
05.01.2004 lagt inn 05.01.2004 21:01 av Lisbeth og Linda
Hei folkens! Vår første hilsen på vår reise kommer her fra Amsterdam. Vi er blitt puttet inn på hotel her over natten ufrivillig fordi "the plane was broken". Avreise til Quito blir i morgen tidlig kl 0800. Men vi lider ingen noed, her er det gratis mat og drikke! Vi høres!

Quito (Equador)
07.01.2004 lagt inn 07.01.2004 18:01 av Lisbeth og Linda
Hola amigos! Endelig er vi kommet frem til vårt første reisested, Quito! Tross forvirringer, jetlag og språkproblemer har vi det bra! Kommet oss inn på et hostel, der er det koselig og hyggelige mennesker, bortsett fra at det bare er kaldt vann! Så du kan si at vi bråvåknet etter 15 timers søvn. Vi har heldigvis ikke merket noe til høyden, for vi befinner oss nemlig ca.3000 moh. Her er det 20 grader og litt skiftende vær med både sol og regn. I dag skal vi på sightseeing i byen, og prøve å finne oss en språkskole, så vi får lært oss noen gloser spansk. Det kommer godt med siden få equadorere snakker engelsk. Ikke problem med internettkafeer her, så dere hører snart fra oss igjen. Adios!

Quito (Equador)
09.01.2004 lagt inn 09.01.2004 19:01 av Lisbeth og Linda
Buenos dias! Dildre daldre, nå er vi på skolebenken igjen. Har nå hatt to dager med spanskkurs og blir bare mer og mer forvirret. Vi bøyer spanske verb, teller til tusen, pugger pronomen og prøver å lære klokka. Ikke enkelt kan du tro! Har til og med fått hjemmelekse. I morgen har vi skolefri, så da går turen til Otavalo, som ligger ca 2 timer med buss nord for Quito, sammen med en irsk gutt vi har blitt kjent med. Der skal vi på Equadors største lørdagsmarked for å shoppe. I går gikk vi rundt i byen for å bli litt mer kjent, og man ser litt av hvert. Små gatebarn med småsøsken på armen, som tigger om penger. Man ser stor forskjell på fattig og rik. Selve byen er ikke så veldig fin, men spennende å være her allikevel. Litt uvant med vakter og politi utstyrt med pistoler rundt vært et hjørne, men også litt betryggende. Ellers er menneskene her vennlige og hjelpsomme, så vi blir her noen dager til. Adios!

Quito (Equador)
12.01.2004 lagt inn 12.01.2004 21:01 av Linda og Lisbeth
Fortsatt reisebrev fra Quito! Nå har vi vært på sightseeing i to dager, og er slitne i beina og solbrente(er knallvær her nå, 25 grader). Solen her er grusomt sterk, har investert i solfaktor 30! Lørdag var vi som sagt i Otavalo på marked, absolutt en ny opplevelse. Der var folk fra ulike stammer med fine klesdrakter, og det ble en del bilder. Fikk også kjøpt oss håndlagde vesker, armbånd og bilder til en meget billig penge. Tror det er bra vi er på begynnelsen av reisen ellers hadde vi gått amok!! I går gikk turen til "Mitado del Mundo", altså midten av verden. Null grader vest, sør, nord og øst. Vi kunne stå med ett ben på hver side av ekvator, balansere egg på spiker og en rekke andre pussige ting. Gled dere til å see bildene våre(forresten bare 35 kroner for å fremkalle en film her)! Vi har fortsatt en dag igjen med spanskkurs og på onsdag går turen til Equadors største vulkan. På torsdag blir vår siste dag i Quito, da går ferden videre til kysten, nærmere bestemt Manta. Da er vi klare for strandlivet! Til opplysning: vi har glemt å si ifra om at mobilen ikke virker her, så beklager til de som har prøvd å få tak i oss!
Hasta luego!

Quito (Equador)
15.01.2004 lagt inn 15.01.2004 00:01 av Lisbeth og Linda
Heisann alle sammen! Har fortsatt rolige dager i Quito med spanskurs og småturer rundt omkring.
Blitt endring i planene, reiser ikke til kysten før på fredag. Spansklæreren vår syntes at vi trengte en dag til med spanskkurs, og det sier jo litt....

På mandag skulle vi egentlig avslutte en tidlig kveld med varm sjokoladekake og kaffe, men endte opp med gratis øl på huset og salsadansing til sent på kveld. En ny opplevelse var at alle servitørene var fulle da vi kom, så det ble jo livlig etterhvert! Det var en heidundrandes kveld som vi ikke kommer til å glemme på lenge. Vi ble også bedt på bursdagsfest på samme sted på fredag, men da er vi desverre dratt.

Nå har vi tatt avskjed med de andre backpackerne på hostellet vårt, Susanna fra Tyskland og Fergal fra Irland, så nå har vi huset for oss selv, utenom familien som bor der, men ikke dermed sagt at det er rolig der for det. I skrivende stund er det litt kaos i huset, for de som eier hostellet skal gifte seg på lørdag og har hele familen på besøk. Det som er litt artig er jo at mannen i huset, Dennis, er dansk, så hans danske familie kommer i morgen. Så da blir det vel enda mer liv.

I dag har vi hatt skolefri, og turen gikk da til vulkanen Pululahua på 3563 moh. Ligger en times kjøring fra Quito. Der hadde vi med oss egen guide, og turen begynte på ca 2700 moh og endte på 3010 moh med bratt stigning. Ikke lett for nordmenn å anstrenge seg i sånne høyder, tok ikke lang tid før vi ble kvalme, svimle og fikk hodepine. Men tross dette var det verdt det, utrolig utsikt og fint landskap. Det går heldigvis bra så lenge vi er rolige og ikke har fysiske anstrengelser, vi er jo blitt vant med Quito på ca 3000 moh.

I morgen skal vi besøke gamlebyen her i Quito, ca en times gange fra der vi bor. Det er stor forskjell på gamlebyen og "nybyen" her, det er i gamlebyen de fattige bor og det er der det er mest kriminalitet (så vi må gå dit på dagtid). Men det er også der det meste av kulturen befinner seg, med gamle kirker og bygninger samt en del museer. Reisebrevet fortsetter fra Manta i løpet av helgen. Hadet bra så lenge!

PS: Lisbeth har fått mailadresse i løpet av turen, og vil gjerne ha mail på lissvels@hotmail.com

Puerto Lopez (Ecuador)
19.01.2004 lagt inn 19.01.2004 02:01 av Lisbeth og Linda
Hompetitten hompetatten, turen fra Quito til Manta var en strabasiøs ferd på hele ni timer! Ikke akkurat nye busser vi snakker om her, men vi kom jo frem til slutt. Fikk losjert oss inn på et uggent hostell, og var ikke ved godt mot. Og det ble heller ikke bedre dagen etterpå, Manta var IKKE stedet å være! Bråbestemte oss for å reise fortest mulig fra der. Pakket sekken og hastet oss opp på den lettere kaotiske bussstasjonen.

Der er det bare å rope ut hvor du skal, så kommer de løpende for å kapre deg! No problemo! Så vi ropte "Puerto Lopez", og hoppet gode og fornoeyde på en stappfull buss med sekkene godt snoert fast på taket. Vi ble rene turistatraksjonen, for vi hørte de reklamerte om at de hadde med "noruega senoritas". Da vi hadde kjørt ca.10 minutter, kom plutselig Linda på, til sin store forskrekkelse, at hun hadde glemt pengebelte med pass, billetter og en del dollar under puta på hostellet! Vi spratt opp og ropte, "parer, parer" som betyr stopp. Vi prøvde med vår spansk å forklare hvorfor vi måtte av bussen. Folkene på bussen bare ristet på hodet, og syntes nok vi var noen tullinger på tur. Men vi kom oss til slutt av og ruset tilbake til hostellet med taxi og reddet dagen til Linda!

Så gikk turen endelig til Puerto Lopez, en busstur på ca.3 timer. Og gjett om vi er glade for å være her! Bor i små bungalows ikke langt fra stranden, og storkoser oss i denne lille byen. Har allerede fått oss nye venner her, og skal i kveld være sammen med dem.

I dag har vi vært på båttur over til Isla de la Plata. De sier det er "fattigmanns Galapagos", det vil si en liten øy som ligner på Galapagos men er mye billigere å reise til. Sikkert mye bedre på den ordentlige Galapagos, men vi har hatt en super dag sammen med 8 andre reisende. Det ble sightseeing på øya i tre timer med egen guide før vi avsluttet turen med snorkling. Vi så utrolig mange fine fisker og til og med en skilpadde, noe som var stort for oss nordmenn.

Nå er det knallvær her, over 30 varmegrader, så den norske huden får gjennomgå....er en deeeel solbrente. Ferden går videre igjen på tirsdag eller onsdag, vi høres!

Guayaquil (Equador)
23.01.2004 lagt inn 23.01.2004 17:01 av Linda og Lisbeth
Heisann! Siden sist har vi hatt noen late dager i Puerto Lopez. Slitt litt med magen, og vært slappe på grunn av det varme været. Så vi har tatt livet med ro i hengekøyene i hagen på hostellet, og fått lest mye om våre neste reisemål, Peru og Bolivia, ser ut til at vi har mye å glede oss til.

Det eneste aktive vi har gjort i det siste er å besøke nasjonalparken, Machalilla, like ved Puerto Lopez. Gikk rundt i ca 2 timer med egen guide i tropisk regnskog, med alle frukter du kan tenke deg, alt fra papaya, mango og bananer til sitron og ananas. Mye fugleliv der som alle andre steder her, hadde håpet på å se mere ville dyr, men det eneste vi så var en stor iguan. På slutten av turen viste guiden stolt frem en fin laguna med naturlig regnvann, og frodig blomsterliv rundt. Badet du i den ble du kvitt sykdommene dine og du kunne føle deg yngre. Siden vi ikke hadde med badetøy, kan vi ikke bevise dette:)

Vi ble godt kjent med lokalbefolkningen i Puerto Lopez, og var stort sett på hei med de fleste der. Virker som om det er populært å bli "venner" med oss turister. En lokal gutt, Danilo, tok oss med på restaurant for at vi skulle få smake på en av byens delikatesser. Han bestillte mat, og da vi var ferdige fikk vi vite at vi hadde spist delfin, til vår store fortvilelse! Til opplysning; smakte heller ikke noe særlig godt!

Men nå har vi da forlatt Puerto Lopez, var litt trist men også godt å komme videre på ferden. Nå befinner vi oss i Equadors største by, Guayaquil. Hadde ingen store forventninger til byen, og så for oss nok en plass med slitte bygninger og fattigdom. Men til vår store overraskelse er dette den fineste byen hittil, akkurat som å komme til en storby i Europa. Og tro det eller ei, begge pengebeltene er med! Så i går hadde vi en helaften med middag på Burger King, Mc Flurry til dessert og avsluttet kvelden med "The Last Samurai" på kino.

På turen til Isla de la Plata, ble vi kjent med en koselig familie fra byen her. Fikk telefonnummeret deres, og de ville vise oss rundt i Guayaquil, så vi har tenkt å ta kontakt med dem i dag. Kanskje det også blir en liten fest i kveld, siden fredag er den store utedagen her:)

Guayaquil (Equador)
26.01.2004 lagt inn 26.01.2004 00:01 av Lisbeth og Linda
Las Peñas, Parque Boliviar, Artisans Market, Cine 9.de octubre, Iglesia de San Francisco, La Rotonda og Museo de Arqueologia del Banco Pacifico. Det er ikke en ting denne byen ikke kan tilby, vi storkoser oss og blir jo aldri lei sightseeing.

Fredagskvelden kom vi i kontakt med familien vi traff i Puerto Lopez, og de tok oss med til Las Peñas. En liten landsby i utkanten av byen, med små hus og trange gater. Husene hadde akkurat blitt oppusset i forskjellige farger, alt fra gule, grønne, blå og rosa. Så du kan si det er en fargerik by på alle måter. For å komme til toppen av byen, der det er et utsiktstårn utover Guayaquil, måtte vi gå 450 trappetrinn i 35 varmegrader! Litt pes, men vi hadde det kjempe koselig der! Etterpå ble vi invitert hjem til en annen familie på fest, sønnen i huset hadde akkurat blitt ferdig med siviløkonom-studiene, og det måtte feires. Så fortumlet og litt sjenerte ble vi dratt inn for å hilse på alle. Heldigvis for oss kunne de fleste der engelsk, så da ble det enklere for oss å komme i kontakt med menneskene der. Utover kvelden ble det både øl og whiskey, og selvsagt merengue og salsadansing.

Vi trenger heller ikke å reise helt til Galapagos for å se iguaner, her er det en helt park full av dem! De går fritt rundt omkring og tigger mat av menneskene som er der. En pussig opplevelse. I samme park fikk Lisbeth seg en gammel venn som kalte henne bare "Sweety", og ville spandere alt på henne. Vi kom oss fort bort derfra.....

Drømmen om å reise til selve Galapagos-øya ble knust i Quito, da vi fikk høre at 4 dager kostet 7000 kroner! Ikke noe for et stramt budsjett så i dag har vi vært på Imax-kino og sett film om øya istedenfor. Men det frister veldig å reise dit ved en senere anledning.

I håp om å treffe andre norske backpackere her, har vi nå kommet i kontakt med Hilde Tallerås fra Otta og hennes reisefølge som i skrivende stund er i Peru, pluss en folkehøyskolevenn av Linda, Rune og hans kjæreste Charlotte, som befinner seg i Uruguay. Kommer sannsynligvis ikke til å møte dem siden alle reiser forskjellige steder, men vi har kontakt med dem på mail og utveksler erfaringer og nyttige råd som kan komme godt med.

Nå er sekken pakket ferdig igjen, og vi er klar for å komme oss til et nytt land. Reiser til Peru i morgen tidlig, og gleder oss til fortsettelsen. Dere hører nok snart fra oss igjen :)

Mancora (Peru)
29.01.2004 lagt inn 29.01.2004 22:01 av Lisbeth
Hei alle sammen!
Beklager, lite skriving på siden, men vi er utslått av influensa...har fantasert både om Malaria og Dengue-feber, og sett for oss sykehusbesøk og første flyet hjem.
Jeg, Lisbeth, er på bedringensvei, mens Linda ligger som et slakt på hostellet nå.
Det eneste vi har gjort i det siste er å være på rommet vårt, for å pleie helsen.

Mandag reiste vi fra Guayaquil, og kom oss smertefritt over grensen til Peru. Og befinner oss nå på et lite surfested, Mancora, som ligger på nordvest kysten, ca. 2 timer fra grensen.
Håper så fort som mulig at vi blir friske, slik at vi kan nyte et par dager på stranden her, før turen går videre til Lima.
Hadet bra så lenge!

Mancora (Peru)
01.02.2004 lagt inn 01.02.2004 23:02 av Linda og Lisbeth
En siste hilsen fra Mancora, formen er stigende og vi er klare for nye eventyr. I kveld reiser vi videre til Lima med buss, og er ikke fremme før i morgen klokken 14, altså en busstur på 17 timer, noe vi ikke ser mye frem til. Selv om bussturen er lang har vi mye å glede oss til fremover, for nå venter inkabyen Machu Picchu, jungeltur og Titicaca sjøen, før vi må være i La Paz 6.mars.

I de siste har vi hatt noen late dager på stranden, mens vi har sett delfinene svømme forbi. Et idyllisk lite sted med alle mulige slags folk, alt fra surfere, "hippier" og andre sullikker som oss. Føles ikke som om vi er i Peru, men på sydentur. Vi er blitt gode venner med de som driver hostellet vi bor på, de passer på at vi kler oss godt nok og får i oss nok mat og drikke. Hvis ikke er de oppe med pekefingeren på et blunk. De er våre nye bestemødre her i Peru.

Vi har tenkt å være i Lima et par dager, før vi reiser til Cuzco, og fortsettelsen håper vi blir mer spennende enn dette!
Vi høres:)

Lima (Peru)
04.02.2004 lagt inn 04.02.2004 03:02 av Linda og Lisbeth
Buenas tardes! Bussturen til Lima gikk overraskende bra, tross dårlig mat og stygg "ræmjing" av løvehår sangere over tv skjermen. Lima er nok en storby med mye mas og stress, noe som gjorde at vi etter mye om og men, og 1 times taxikjøring rundt i byen på leting etter hostel, endte opp på 4 stjernes hotell. Betaler 400 kroner natten inkl frokost, har egen tv, telefon, stor og myk seng badekar og ikke minst varmt vann! Rene kakselivet dette her og vi nyter luksuslivet fullt ut. Et eksempel er at vi skulle vaske klærne våre, og for enkelthetens skyld leverte vi dem på hotellets vaskeri uten å sjekke prisen. Klærne ble først hentet på rommet og beskjed om at de var ferdige neste dag, ahh deilig tenkte vi. Men da de kom på døra med rene, nystrøkne klær dagen etter, fikk vi sjokk da vi så regningen! Hele 50 dollar! Men, men.....

Vi bor i den fine bydelen av Lima, nærmere bestemt Miraflores. Dagen har gått bort i sightseeing, postkort skriving og booking av flybillett til Cuzco. Ble frarådet å ta buss til Cuzco pga av dårlige veier og hele 30 timers busstur, damen på reisebyrået ristet på hodet og sa "very dangerous", så vi er glade vi fikk fly som bare tar 1 time! Betalte ca.500 kroner for flybilletten, mens bussbilletten ville ha kostet oss 250 kroner, så valget var egentlig ikke vanskelig!
Så nå er sekkene pakket nok en gang, og vi er klare for å komme oss opp i høyden igjen! Cuzco ligger ca. 3400 moh....

Da vi sjekket mailene våre i kveld, ventet det en hyggelig overraskelse. Hilde Tallerås fra Otta og hennes reisefølge befinner seg i Cuzco nå, så i morgen håper vi på en liten norsk sammenkomst. Har ikke møtt noen andre nordmenn på turen hittil, så det skal bli deilig å snakke norsk med andre enn hverandre igjen!

Cuzco (Peru)
06.02.2004 lagt inn 06.02.2004 22:02 av Linda og Lisbeth
Hola amigas! Nå har vi endelig kommet oss til Cuzco, en helt fantastisk by med ca.300 000 innbyggere. Byen er nok litt preget av at dette er det mest populære reisemålet for turister i Peru, men desto mer koselig og ikke minst hyggelige mennesker. Et annet pluss er at de fleste her snakker engelsk, så det er enklere for oss å kommunisere med lokalbefolkningen. Bare på to dager har vi allerede funnet våre favorittsteder, både for å spise og slappe av.

Allerede første kvelden traff vi kjentsfolk, Hilde og hennes reisefølge, Vibeke og Elisabeth, pluss fire engelskmenn som de hadde blitt kjent med, Ross, Ben, Luke og Simon. Vi har hatt det kjempe koselig sammen med dem:) Bare så synd at alle de reiste videre på sin ferd allerede i dag, men tror ikke det skal bli vanskelig å bli kjent med andre reisende her! Så i går hadde vi en liten avskjedsfest med en bedre middag og sosialt samvær til langt på natt. Da vi kom tilbake til hostellet ble vi ikke møtt med Buenas noches(godnatt), men Buenas diaz(god morgen):)

I dag har vi fått ordnet oss todagerstur til Machu Picchu, noe vi begge ser veldig frem til! Vi reiser på søndag morgen til mandag kveld. Betalte 135 dollar, dette inkluderer all transport, guide, måltider for to dager og en overnatting på hostell. Kanskje litt dyrt, men vi tror og håper at det er verdt det. Alle sier jo at dette er en uforglemmelig tur! Vi ville egentlig gå 4 dagers turen, men den er stengt i februar pga regntiden her. Så nå har vi pakket bort shorts og bikini, og tatt frem ullundertøy og varmere klær. For her er det kaldt om kveldene, et lite sjokk å komme fra over 30 varmegrader til under 10 grader. Men vi norske vikinger burde jo være vant med kulden, eller?!

Cuzco (Peru)
12.02.2004 lagt inn 12.02.2004 00:02 av Linda og Lisbeth
Fantastico! Todagers turen til Machu Picchu var helt fantastisk, vi er uten ord. Synet av Machu Picchu kan ikke beskrives her, det må oppleves!

Første dagen ble vi hentet på hostellet klokken 0530, litt troette og fulle av forventninger kom vi oss opp på togstasjonen. Togturen var en opplevelse i seg selv, landskapet underveis skiftet fra kupert jordbruksområder til bratte, jungelkledte fjell. Tok ca.3 timer til vi var fremme ved startpunktet, 104 km er navnet på stasjonen, der vi startet på 2100 moh. Først lunsj, så begynte endelig turen på inkastien. Vi var ti personer i følge inkludert guiden; Jeff, Margot, Alison og Mariah fra Amerika, Gert og Anders fra Danmark, Heinz fra Sveits og den lokale guiden Ramino. Ferden opp til hostellet som ligger på 2650 moh, tok oss nesten 4 timer i skiftende vær, alt fra styrtregn til sol. Men det gjorde ikke turen dårlig for det, det var utrolig utsikt og frodig, tett regnskog. På hostellet ventet det oss kald dusj...brrr...snacks og middag. En ny opplevelse var sovesal med trippelkøyesenger med plass til 21 stk på et knoettlite rom(3 turgrupper tilsammen). Det ble lite søvn den natten pga snorking. spying, driting, skjæring av tenner og prating i søvne. De to sistnevnte var oss:) Det var en stakkar på den andre gruppen som ble syk, og det var ikke akkurat lydtett mellom soverommet og toalettet! Men natten skulle ikke være lang allikevel, for andre etappe neste dag startet klokken 0430...gjesp! I halvmørket tuslet vi spente i tykk skodde og atter regnvær, snart skulle vi se målet, Machu Picchu(2400 moh), og det tok oss bare to timer. Og som sagt det tok pusten fra oss alle!

Først hadde vi 2 timers guidet tur rundt om på Machu Picchu hvor vi fikk hele historien, og deretter ca.3 timer til egen disposisjon for å ta bilder og for å nyte det hele. Her benyttet Linda sjansen til å gå opp på Wayna Picchu(2700 moh) som tok ca.30 minutter å gå rett opp på små trapper. Rød i toppen, andpusten og svett under armene kunne man nyte en utrolig utsikt over Machu Picchu og rundt om. Strevet var verdt det hele:)
Oppe på toppen lå også inkaenes soltempel på den hellige klippe. Inkaene var bundet til naturen og ga viktige fjelltopper, steiner og sjør en religiøs verdi. Spesielt på fjelltoppene bodde det guder, som bestemte livets gang. Historien sier derfor at det var på soltempelet at ofringer av lamær og diverse skatter ble gjort for å få fruktbare avlinger et trygt liv. Dere så kanskje artikkelen i VG om ofringen av den lille 7 mnd gamle babyen ved Titicaca sjøen ikke for så lenge siden? Som avslutning på turen hadde hele gruppen vår lunsj sammen, før hjemreise til Cuzco med tog. Dette er en tur som sterkt anbefales! Sikkert ennå bedre å ta fire dagers turen, men den er stengt i februar!

For de som ikke vet helt hva Machu Picchu er, litt info:
Machu Picchu er det jordiske bevis på inkaenes fantastiske og mystiske kultur. For inkaene var inkastien en pilgrimsrute til Machu Picchu, i dag er det den mest populære vandrerute i Sør Amerika. Det knytter seg mange åpne spørsmål til Machu Picchu. Hvem bygde byen og til hvilket formål? Når ble den forlatt og hvorfor? Ikke noe vites med sikkerhet. Historikerne mener at Machu Picchu ble bygget på 1400-tallet under inkaenes ekspansjon. Byggestil og funn av tekstiler, keramikk, verktøy og metallting tyder på dette. Bygningenes høye kvalitet viser at byen først og fremst var tiltenkt samfunnets elite. Sannsynligvis ble Machu Picchu skapt som et religiøst sentrum. Ikke noe annet sted er det så mange templer, Machu Picchu må derfor ha fungert som en form for universitetsby, hvor prester fra andre steder ble sendt på opplæring i den sanne tro. Ingen vet når Machu Picchu ble forlatt. Vi ble fortalt at det var en lokal bonde fra Cuzco som oppdaget Machu Picchu først på 1890-tallet. Da var 70% av Machu Picchu overgrodd av vegetasjon. Machu Picchu forble ukjent for resten av verden, inntil den amerikanske historikeren og eventyreren Hiram Bingham "oppdaget" byen i 1911. Det var da den lokale bonden som fulgte han hele veien fra Cuzco og opp til ruinene for en sølvdollar. I 1913 publiserte Bingham en rekke fotografier i bladet "National Geographic", det endret alt og gjorde Bingham berømt og Machu Picchu mer kjent for resten verden.

I går var vi på sightseeing i Den Hellige Dal (Sacred Valley), på ekte "pensjonist-busstur". Helt greit, men ikke så mye å skrive om. Var på flere markeder og fikk handlet oss mer souvenirer, alt fra armbånd, skjerf til bilder. Så i dag er det avslappningsdag og samling av nye krefter til neste utflukt, fem dagers jungeltur til Manu. Vi nyter livet:)

Cuzco (Peru)
19.02.2004 lagt inn 19.02.2004 17:02 av Linda og Lisbeth
Villt, vått og vakkert! Jungeltur er et must, og få oppleve regnskogen i det sørlige Peru var både ubeskrivelig og spennende. Stedet vi besøkte er nasjonalparken Manu (Parque Nacional de Manu), som strekker seg fra Andesfjellenes topper og langt inn i regnskogen. Manu er en av jordens best bevarte regnskogsområder, økosystemene er fullstendig uberørte av mennesker. I Manu finnes det en utrolig variasjon av dyre- og planteliv. Til i dag er det registrert langt over 1200 sommerfuglarter, 200 pattedyrarter, av disse 13 apearter, og 15000 plantearter. For ikke å glemme millioner av insektsarter! noe vi godt fikk merke, er så og si oppspist av mygg!

Parken ble etablert i 1973, og i 1977 gikk UNESCO inn for å beskytte Manu. Parken er inndelt i 3 soner; kultursonen, reservatsonen og parksonen. Det er kun tillatt å besøke de to første sonene i parkens østlige del. Parkens største område er kun tilgjengelig for vitenskapsfolk med spesialtillatelse, og for de indianergruppene som har levd der gjennom årtusener. Blant annet machigienguerne, som er et av Perus største lavlandsfolk. Flere andre indianergrupper i dette området har først nylig fått kontakt med den moderne verden.

Jungelturen vår startet fredagsmorgen klokken 0730. Da ble vi hentet på hostellet av guiden Boris og sjaføren Edvin. Framkomstmiddelet var så som så, en lastebil "ombygd" til en slags buss. Men vi skjønte fort at det trengtes en sånn bil til den veien vi skulle kjøre. Smal, humpete grusvei oppover og nedover fjellsidene. Vi startet på 3300 moh og endte opp på 700 moh. Forventningsfulle og klare for tur, med malariatablettene på innerlommen, hilste vi spent på de andre som skulle være med på tur. Vi var i alt 8 stk; Lisa og Mike fra England, Oscar og Manuel (far og sønn) fra Argentina, Alexsander fra Chile og Horst fra østerrike. Godgruppen sin det tenker jeg! Det skulle vise at det tok hele 10 timer før vi var fremme ved første overnattingssted, San Pedro, en såkallt "Open air Lodge". Der ventet det oss tre retters middag, og nattvandring på jakt etter slanger. Vi så nok dessverre ingen slanger, men opptil flere forskjellige edderkopper i forskjellige størrelser, larver og sommerfugler i alle slags farger og hundrevis av insekter. Om natten kunne man høre alle slags dyr, og vi følte oss ikke akkurat høye i hatten der vi lå ganske ubeskyttet under en skarve myggnetting. Men tross dette hadde vi en god natt så lenge den varte. Om morgenen ble vi nemlig vekket 0430, for da var det duket for fugleshow av nasjonalfuglen "cock of the rock". En pussig, liten, bustete og rød fugl. Etter en god frokost var det på med sykkelhjelm og var da klare for terrengsykling det siste henget ned til 700 moh fra 1700 moh. Turen tok ca 3 timer ned til landsbyen hvor lunsjen ventet på oss. Det artige var da at vi traff de to danske guttene som var med oss til Machu Picchu. De hadde fem dagers tur og skulle være med oss sin siste dag. Etter lunsj var det 3 timers rafting som stod for tur. Vi ble fordelt på to båter, en gammel båt som visstnok var litt utett og lakk luft og en ny og finere båt. Sjeleglade var vi da vi fikk være med i den nye båten, men etter en kort stund skulle det vise seg at vi ikke var så heldige allikevel. I begynnelsen var vannet ganske stritt og i følge guiden grad 4(gradene går fra 1-6, der 1 er det letteste og 6 det vanskeligste). Så den gamle båten tippet rundt og alle fallt ut i vannet. De fikk til slutt kommet seg i land på en liten øy, og vi måtte stoppe også. Oscar fra Argentina, den eldste og den største i volum, fikk panikk og begynte å hyperventilere. Ble ganske dramatisk en stund, men det gikk heldigvis bra. Det hele endte opp med at vi norske jentene måtte bli med de danske guttene pluss guiden i den gamle båten. Det nye navnet på båten ble da "Skandinavian Star". Frykten ble ikke mindre da vi måtte pumpe mer luft i båten for å komme oss videre! Men vannet ble roligere og vi kom oss trygt til neste overnattingssted, Erika Lodge. En idyllisk, liten plass ved vannet med utsikt til Andesfjellene og belliggenhet midt i regnskogen. Der ventet det nok en tre retters middag og sosialt samvær til langt på natt. noe vi angret litt på dagen etterpå, for vi ble vekket klokken 05 neste morgen for å få med oss en papegøyekoloni ved Clay Lake. Papegøyene kom dit hver morgen for å samle mineraler for å klare å fordøye de bær, frukter og frø de spiste. Et fargerikt og bråkete show tidlig på morgenen. Senere på dagen stod det mer ekstrem sport på programmet, nemlig juvforsering eller canopy som de kallte det. Det var 4 heng og over 40 meters fall. Adrenalinkick til tusen og en morsom opplevelse. Denne dagen så vi både villsvin og to arter av apekatter, "skrikeape" og "brown fronted cappuchino". Om kvelden var det ut i motorbåt på jakt etter caiman(liten krokodille) og skilpadder. Ingen caiman, men vi var så heldige å se nesetippen til en liten skilpadde. Hele gjengen tok en liten fest om kvelden, og den tok nok litt av for noen av oss!

Turen tilbake til Cuzco dagen etter tok oss hele 12 timer, og var utrolig lååang! På kvelden hadde vi avskjedsmiddag med jungelgruppen vår. noe som førte til at vi ble matforgiftet og har nå ligget syke i to dager på rommet vårt, og holdt på å kjede livet av oss. Ferden skulle egentlig gått videre i dag til Puno ved Titicaca sjøen. Men på grunn av sykdom igjen og hyggelig mail fra Rune(venn av Linda fra folkehøyskolen) og Charlotte om at de kommer til Cuzco på lørdag, utsetter vi reisen noen dager til. Vi høres!

Puno (Peru)
25.02.2004 lagt inn 25.02.2004 04:02 av Linda og Lisbeth
Heisann! Nå har vi endelig kommet oss fra Cuzco, men ikke med et smil. Først oppdaget vi at vi hadde blitt frastjålet penger inne på hostellrommet, ca 850 kroner. Surt, men trøster oss med at verre ting kunne ha skjedd! Ble lovet å få snakke med sjefen på hostellet. Så vi stod opp grytidlig mandagsmorgen, og bruset oss opp til å ta noen alvorsord med han før vi reiste, men den gang ei. Satt å ventet forgjeves, han dukket jo aldri opp. Deretter skulle det vise seg at noen av pengene vi hadde tatt ut av minibank, var falske! Men etter mye om og men fikk vi ordnet opp etter oss, og kommet oss på bussen til Puno.

Søndagen var siste dagen vår i Cuzco, som vi tilbragte sammen med Rune og Charlotte. Vi hadde det kjempe koselig, bortsett fra at det var fullt kaos i byen denne dagen. Grunnen til dette er storfeiring av karnevalet, og det blir gjort med kasting av vannballonger og store bøtter med vann. Spesielt artig å la det gå utover oss stakkars turister. Så vi skiftet fra topp til tå, hele tre ganger den dagen. På kvelden hadde vi en bedre middag, med lamasteik og rødvin, og en liten feiring av Runes bursdag!

Så nå er vi da i Puno, like ved Titicaca sjøen. Byen ligger ca.3830 moh, og har ca.80 000 innbyggere. Ikke så veldig fin by, men vi er her for å besøke sivøyene og en øy som heter Taquile. Sivøyene er menneskeskapte og lages ved at siv legges lag på lag, helt til de kan bære mennesker. Det trengs mer og mer siv på, ettersom det råtner nedenfra. Til slutt blir øyene landfaste. Denne spesielle livsstilen oppstod da Uro-indianerene for mange hundre år siden forsøkte å unngå inkaenes og aymara-indianerenes dominans på land. Alle visste hvem Thor Heyerdahl var, han var jo den store helten der, det var han som hadde lært dem å bygge gode sivbåter. Så i ekte Thor Heyerdahls stil har vi i dag fartet rundt i sivbåt, og besøkt to av sivøyene her! Menneskene på øyene bor på siv, i sivhus og spiser siv (smakte faktisk ganske godt)!
En rar følelse å gå på sivøyene, det artige var at når øybebørne skulle gå på fastland, fikk de en slags pingvin gange fordi de bare er vant med å gå på myk siv. De var ikke helt borte fra den moderne verden for det, mange av de små sivhusene hadde solpanel for å få elektrisitet til både tv og radio!

Ser ut til at regntiden også er på hell, for i dag har det vært knallvær, og sullikene glemte selvsagt solkrem, så nå er vi igjen knallrøde i ansiktet....

øya Taquile ligger lengere ut i Titicaca sjøen enn sivøyene. Et av øyas vesentlige ting, er at det hverken finnes hunder eller biler her. Og etter befolkningens eget utsagn, er det heller ikke tyver på øya.
De fleste innbyggerne på øya snakker ikke spansk, men har et eget språk kallt quechua. Bare de yngre og noen av mennene snakker litt spansk. Den tradisjonelle klesdrakten, som de verner godt om, er unik for Taquile. Det var lett å se hvem som var singel og gift. Gifte menn har egne ferdig strikkede røde luer, de ugifte bærer en litt enklere rød og hvit modell. Mens single kvinner hadde hvite bluser, og de gifte kvinnene hadde bluser i forskjellige farger. Den dagen vi var der var det selvfølgelig feiring av karneval, dette tar jo aldri slutt! Men istedenfor å kaste vann på turistene, var det rene 17 mai feiring. De hadde dresset seg opp i finstasen og gikk i lange tog og spillte lokal musikk. En kjempe fornoeyelse å se på! Ser at de tar godt vare på kulturen sin! Var nok ikke bare musikken som stod i fokus den dagen, tror det gikk hardt utover den lokale maisspriten og cervezaen. De fleste menn var driting allerede klokken 12 på dagen:)

Titicaca sjøen er jo et syn for seg selv, utrolig stor og vakker! Motsatt av hva man ofte hører, er Titicaca sjøen ikke verdens høyest beliggende sjø. Men den er med sine 9000 km2, den nest største sjøen i Sør Amerika, og verdens største sjøe i over 2000 meters høyde. 60% av sjøen ligger i Peru, mens 40% ligger i Bolivia.
Så i morgen går turen til Copacabana i Bolivia, hvor vi skal besøke "Isla del Sol" (soløyen).

Copacabana (Bolivia)
28.02.2004 lagt inn 28.02.2004 16:02 av Linda og Lisbeth
Nå har vi vært i Copacabana i to dager, en liten og hyggelig by med bare 5000 innbyggere. Copacabana er en populær by for turister, og er etter La Paz den mest besøkte by i Bolivia. Det er herfra man kan reise ut til "Isla del Sol" og "Isla del Luna" (soløyen og måneøyen). Og det er her de fleste slapper av før de reiser videre i Bolivia. Tross det store antallet turister har byen bevart sin sjarm.

Første dagen her benyttet vi sjansen til å gå opp på "Calvario" toppen, som ligger på 3966 moh. Utsikten over byen var fantastisk, og verdt strevet for å komme opp dit. Fikk tatt noen noen fine bilder av katedralen, som rommer ganske mye av byen. Selv om vi nå befinner oss så høyt, merker vi heldigvis ikke noe mer av høydesyke, bortsett fra at vi fremdeles blir fort andpustne.

I går var vi på dagstur til "Isla del Sol", hele 10 timer!
I følge sagnet var det her at den første inkaen, Manco Capac, ble satt av på jorden av solen for å kolonisere verden.

Tok ca 2 timer ut til øya med båt, hvor vi ble møtt av en lokal guide som viste oss noen ruiner og et museum. Deretter gikk vi i ca.4 timer fra den nordlige delen av øya til den sørlige delen. Turen gikk på over 4000 moh på en liten sti over fjellene, med utrolig utsikt og knallvær. øya stod til navnet soløyen! Den var mektig fin! Til opplysning; denne gangen husket vi solkrem!
På turen ble vi kjent med et svenskt kjærestepar som vi tilbragte dagen sammen med. Så nå har vi nok noen navn på mailadresselisten vår, listen begynner å bli lang, og jo fler desto hyggeligere. Nå har vi jo fått venner verden over!

Ikke så mye mer å finne på her, så derfor går ferden videre til La Paz allerede i dag.

La Paz (Bolivia)
01.03.2004 lagt inn 01.03.2004 20:03 av Linda og Lisbeth
Etter 4 timers busstur fra Copacabana, med utrolig utsikt til Bolivias fjellrekker på den ene siden og Titicacasjøen på den andre, er vi nå godt plassert i La Paz. La Paz er ikke bare den høyeste (3632 m.o.h), men også en av de flottest beliggende hovedsteder i verden. Her finnes både det tradisjonelle og det moderne i en miks. Jo høyere opp og nord du kommer dess fattigere er det, og jo lengre ned og sør dess rikere. Selveste kjennetegnet på La Paz er det imponerendes fjellet "Illimani" på 6462 moh, som ruver på den ene siden av byen. Det positive med byen er at det er så godt som umulig å gå seg vill. Er en i tvil, er det bare å ta ut kurs nedover så kommer en til slutt til hovedgaten "El Prado".

I Lonely Planet boken står det at La Paz er den tryggeste storby å ferdes i i Sør Amerika, men den gang ei! Vårt første møte med byen var både utrygt og veldig skremmende! Det hele startet med at vi ble praiet av en taxisjafør på buss-stoppen, noe som er vanlig overalt. Vi hoppet fornoeyde inn i taxien, og var på vei til hostellet. Etter bare to minutter stod det en mann midt i veien som ville være med i taxien vår, han presenterte seg som turist fra Ecuador. Greit var det, fortsatt ingen mistanke. Men så kjørte plutselig taxien en stor omvei ned en sidegate, hvor veien var full av dumper og stein, slik at understellet på bilen tok nedi.

Dette var en god grunn til at taxisjaføren måtte stoppe. I det han går ut av bilen hører vi at han plystrer på en annen mann, dette gjorde at vi reagerte og syntes at det var noe muffens. Mannen kom gående mot taxien og sa han var fra politiet, og viste frem sitt ID-kort. Han skulle sjekke oss turister for narkotika og falske penger. Han satte seg i forsetet og ba om pass, og vi tenkte ikke mer over det og trodde dette var normalt. Men etter hvert begynte ting og skje. Vi måtte rulle opp vinduer, og han skulle da sjekke sekkene og pengebeltene våre. Han startet med den "Ecuadoriske turisten", deretter var det våres tur.

"Politimannen" ble mer og mer stresset og aggresiv og skulle absolutt se VISA-kortene våre, mens han rotet febrilsk i sekkene og pengebeltene. Han latet som om han snakket i mobilen med noen som skulle sjekke kortene våre, og han påstod at de var falske. For å motbevise dette, ville han absolutt ha pin-kodene våre. Det var da vi skjønte at dette var lureri, og nektet plent å gi fra oss disse. Vi hisset oss opp og kjeftet tilbake, samtidig som vi var livredde. Han skjønte etterhvert at han ikke kunne lure oss, og slapp oss ut av taxien. Den Ecuadoriske "turisten" måtte være med på politistasjonen. Vi pustet lettet ut og tenkte gudskjelov. Men vi slapp visst ikke helt unna. Da vi omsider kom oss til hostellet, oppdaget vi at både Lisbeth sitt kamera og mobiltelefon var borte, pluss Lindas penger! Etter at vi hadde fått summet oss, skjønte vi at det hele var et skuespill, og at alle tre samarbeidet.

Vi fortalte historien til resepsjonisten, og hun sa at vi hadde vært heldige, og at verre ting kunne ha skjedd... Dette er visst et voksende problem i La Paz, at menn utgir seg for å være politimenn og har falske ID-kort. Politiet i La Paz går alltid i grønt og spør aldri om pass og kredittkort, så pass på alle som skal hit!

Uansett anser vi oss som heldige som unnslapp den ubehagelige opplevelsen såpass billig. Penger, kamera og mobil er jo ingenting mot det som kunne ha skjedd. Vi er sjeleglade vi kan fortsette turen uten noe større skader, og vi har fått en lærepenge for livet. Ikke stol på alt og alle!

Tross alt dette har vi nå fått roet oss ned, og har det bra! Hatt litt sightseeing i byen, og har faktisk truffet en del hyggelige mennesker her. Det ordentlige politiet var også imøtekommende og hjelpsomme da vi i dag skulle anmelde det hele.

Vi skal være her i La Paz til den 6. mars for da går flyet vårt videre til Rio de Janeiro i Brasil. Tiden kan nok bli litt lang her, så vi skal prøve å komme oss på noen dagsturer rundt omkring.

Rio de Janeiro (Brasil)
08.03.2004 lagt inn 08.03.2004 00:03 av Linda og Lisbeth
Nå har vi endelig kommet oss fra La Paz til Rio. Hele fire dager i La Paz gikk med til å ordne ting hos politiet og i banken etter stor-robbingen. Vi måtte stenge kontøne våre fordi vi var redde for at bandittene hadde fått tak på nummeret frempå VISA-kortene våre, og kunne bruke det over internett. Men det ser ut til at de ikke har fått gleden av å gjort det! Så nå har vi måttet ordne oss med noedpenger.

De to siste dagene i La Paz, var to fine dager hvor vi var på dagsturer rundt om.Torsdag var vi på en tur til Tiahuanaco. Dette er både navnet på landsbyen og ruinkomplekset som ligger øst for La Paz. Der ligger den berømte solporten, et nedgravd tempel og diverse store statuer av viktige personer på den tiden. Stedet menes å være et av de viktigste sermonielle sentre for Tiahuanaco kulturen. Denne kulturen er delt inn i fem perioder fra ca.450 år f.kr til 700 år e.kr, og går ut på alt fra forandringer i keramikk til store byggverk og laging av store, viktige steinfigurer av guder og andre viktige personer i samfunnet. I løpet av den tiden fikk kulturen kontakt med andre samfunn langs den peruanske kyst og mot øst i den nåværende Cochabamba-dalen, og dette betydde introduksjon av gull og bronse, og det var her coca-bladene fikk sitt innrykk. Som vi har skjønt er denne kulturen viktig for bolivianere, fordi det er etterligninger av solporten og de ulike statuene alle steder rundt om i La Paz. Coca-bladene er også like viktige, visst ikke mer, spesiellt eldre her tygger coca-blader dagen lang og er ganske blanke i øynene av det. Disse bladene inneholder nemlig 0,5% kokain, men er lovlige både i Peru og Bolivia. Vi måtte smake på denne "delikatessen" på jungelturen, men de smakte ikke noe særlig godt. De brukes også i te for å hjelpe mot høydesyke, den smaker akkurat som kjerringrokk-te hjemme,om det hjelper mot høyden er vanskelig å si. Turen til Tiahuanaco var en helt grei dagstur, og det var artig å si at man var fra Norge, for de fleste her også kjente til Thor Heyerdahl. Han oppkalte båten "Kon Tiki" etter en av de viktige stauene i Tiahuanaco, noe som var stort for innbyggerne i den lille landsbyen.

Fredag var vi først i Månedalen, "Valle de la Luna", som er et spesiellt landskap som minnet oss mye om "kvitskriuprestene" hjemme. Deretter gikk turen til Chacaltaya(5395 moh) som er, etter Illimani fjellet som er La Paz kjennetegn(6462 moh), det mest kjente fjellet i Bolivia. Chacaltaya utmerker seg ved å ha verdens høyeste belligende skiløype. Skiheisen når opp til 5320 meters høyde. Vi hadde et lite håp om å få stå på ski der, men den gang ei. Skitrekket er stengt pga for lite snoe, og når vi så løypen var vi glade for det.Tror at denne løypen var for de mest hardbarkede! Istedenfor gikk vi opp til 5360 moh og noet den utrolige utsikten over både Titicacasjøen, La Paz/El Alto(den fattige delen av La Paz, som ligger 400 meter høyere enn selve La Paz, og har ca.700 000 innbyggere), Illimani fjellet, Huayna Potosi fjellet(6088 moh) og Cordillera Real eller "Den kongelige fjellrekke" som kan telle over 600 topper, hvorav flere når over 6000 meter. Vi var spente på om vi tålte høyden, men det gikk faktisk bra. Vi fikk bare litt hodepine, ble svimle og fort andpustne, men vi kom oss da opp!
Det artige var at på denne turen var vi 4 nordmenn, noe som har vært uvanlig hittil. Siri fra Bergen og Ole Martin fra Oslo, alltid koselig å møte andre fra Norge.

Som sagt er vi nå i Rio, og er spente på byen. Og håper vi får et bra opphold uten å oppleve altfor skumle ting! I morgen begynner sightseeingen, og vi har hørt at Rio er et shoppingparadis. Så nå kommer det til å gå hardt utover noedpengene våre:) Har for andre gang litt luksus på turen, har lagt oss inn på tre stjerners hotell, bare to minutters gange fra Copacabana stranden! Så nå håper vi brunfargen kommer snikende før vi reiser hjem!

Rio de Janeiro (Brasil)
13.03.2004 lagt inn 13.03.2004 22:03 av Linda og Lisbeth
Rio de Janeiro; den verdensberømte stranden Copacabana, karneval, samba og ikke minst fotball pluss mye, mye mer. Rio går under kallenavnet "Cidade Maravilhosa", den vidundelige by, og navnet er mer enn fortjent.Den er både storby, har opptil flere strender, fjell og over 100 kvadratmeter med regnskog midt i byen! Etter bare noen dager her, er nok dette favoritt storbyen hittil, man blir betatt! Siden vi kom hit har nok stranden Copacabana vært det mest populære stedet, uten å bli solbrente faktisk! Gradene holder seg jevnt over 30 grader, og det er varmt og deilig.

Hatt en sightseeingdag hvor vi besøkte Corcovado toppen hvor Kristusstatuen ruver over byen i 710 meters høyde, og ut fra her kan man visst se 360 grader ut over Rio. Den dagen vi var der sa man ikke stort pga tykk skodde og regnvær, så vi må nok opp dit en tur til. Typisk vår flaks. Men vi fikk oppleve å kjoøre kabelvogn opp til "Pao de Acucar", sukkertoppen, katedralen San Sebastian som ikke var av større interesse og til slutt fotballstadion her Maracanã. Dette er/var verdens største fotballstadion og sammen med Wembley i London den mest legendariske. Stadion har plass til 105 000 sittende tilskuere, opprinnelig til 170 000. Den ble bygget til fotball VM i 1950, hvor nesten 200 000 så Brasil tape 2-1 til nabolandet Uruguay i finalen. Dette er visst det bitreste nederlag i Brasiliansk fotballhistorie. Etter hva vi har hørt er ikke et besøk i Rio komplett uten å få med seg en kamp på Maracanã. Så nå har vi kjøpt oss billetter til søndagens kamp mellom to av Rios største klubber, Flamengo og Botafogo. Vi både gleder og gruer oss! Vi har nemlig lest at en uskyldig og munter tradisjon er å bombardere "gringøne", turistene, med papir og tomme pappkrus. Er man riktig uheldig er pappkrusene fyllt med gul kroppsvæske..... Så tvi, tvi til oss! Dere skal få rapport....

Ilha Grande (Brasil)
19.03.2004 lagt inn 19.03.2004 23:03 av Linda og Lisbeth
Vi "overlevde" fotballkampen og unnslapp både papirkasting og urinvæting! Vi satt midt i en miks av både Botafogo og Flamengo supportere og bestemte oss for å være litt noeytrale og heie litt på begge lagene, selv om guiden vår hadde gitt oss strenge instrukser omm å heie på hans favorittlag, nemlig Flamengo. Har aldri opplevd så mye engasjement og munnbruk på en fotballkamp, alt fra kraftig utskjelling, vising av finger og knyttneve og ikke minst slåssing før og etter kampen. Politiet skjøt opp i luften med pistoler for å prøve å få roet supporterne. Vi er sikre på at vi lærte alle de stygge ordene som er på portugesisk i løpet av første omgang. Under hele kampen kunne vi høre samba trommer og de forskjllige sangene til supporterne. Kampen endte 1-0 til Botafogo, og banens store helt nummer 10 på Flamengo, Felipe, fikk rødt kort. En artig opplevelse, men vi er glade vi hadde med oss en stor brande av en guide med privatskyss til og fra hotellet denne kvelden!

De siste dagene i Rio tilbragte vi sammen med Lisa og Richard fra Sverige, som vi møtte i Copacabana i Bolivia. Det var late dager på stranden og gode middager og shopping på hippiemarkedet på kvelden. De reiste hjem til Sverige på onsdag, og vi reiste videre fra Rio til Ilha Grande, den store øy. Og gjett om vi er glade for det, dette er jo rene paradis! Ilha Grande ligger 3 timers busstur sør for Rio. øya er et populært utfluktsmål for unge fra Rio, som gjerne vil ha nærkontakt med naturen, men som ikke har så mye penger. For her er det masse billige overnattingsmuligheter, noe som er bra for våre noedpenger. øya har ingen veier, kun stier oppover fjellsidene og ned til strendene, som det er 102 av på øyen - små uberørte strender med krystallklart vann. øya kan også tilby regnskog med frodig vegetasjon og dyreliv. For noen år siden var denne øya ikke oppdaget av turister, men turismen er for alvor kommet til denne perle av en øy, som inntil for 5-6 år siden kun hadde to telefoner og tre pousadær(overnattingssteder). Ilha Grande er et av de få "opprinnelige" paradiser i Rios omegn. Så det sier seg selv at vi storkoser oss her!

Vi møtte fire hyggelige amerikanere, Jø, Tod, Andrew og Brian, på båtturen hit. Så i går ble det en liten fest her etter et utsøkt måltid med sjømat på en av de koselige restaurantene ved stranden. Så i dag har vi vært rolige og tatt livet med ro. For ikke å glemme, vi har jo møtt den tyske og lyse utgaven av Ozzy Osbourne. Han har samme hår, briller, snoevlende(nesten uforståelig) tale og gange som den virkelige Ozzy. Har hatt noen artige episoder med han, men vi prøver så godt som mulig å unngå denne "keisamme" skikkelsen uten hell.

I morgen går ferden videre til en liten havneby enda lenger sør, Parati. Som etter rykte her skal være enda finere enn Ilha Grande. Vi gleder oss!

Parati (Brasil)
21.03.2004 lagt inn 21.03.2004 21:03 av Linda og Lisbeth
Nå har vi tilbragt to dager her i Parati, etter en strabasiøs busstur på to timer. Buss-sjaføren var ikke helt god, og råkjørte for å komme fortest mulig frem i et forferdelig regnvær. Selv hvor troette vi var, satt vi anspente og lurte på om dette skulle gå bra. Men vi kom oss heldigvis helskinnet gjennom dette også, og fant oss et hyggelig hostell, som det finnes 200 av i denne lille byen, så det sier seg selv at det er mye turister her. Det er absolutt en fin by, men vi er ikke helt enige i at det skulle være bedre her enn på Ilha Grande. Denne byen minner oss mer om Hellas, med små hvite og blå hus og trange gater.

UNESCO betrakter Parati som et av verdens fremste eksempler på arkitektur fra 1700-tallet, og byen er blitt fredet av den Brasilianske regjering, så ingenting kan bygges eller gjøres om. Byen er visst blitt brukt som filmkulisse i en rekke filmer, fordi det ikke trengs å rekonstrueres eller skjules noe som helst. Det enestående med Parati er at byen ikke har vokst, men ligger som den gjorde for 200 år siden. Den er sperret av for biltrafikk, og gatene er belagt med brostein. noe som føre til at man hele tiden må passe på hvor man går, ellers går man på snoerra!Det uvanlige er at om kvelden kommer tidevannet opp i byens gater, så man må gå på de høye fortauene for å ikke bli våt på føttene!

Da vi kom på lørdag fikk vi høre at det var den årlige Jazzfestivalen i byen, så i går ble vi med noen folk fra hostellet for å ta en øl og høre på musikken. Men det ble en tidlig kveld for det, selv om det er ferie blir man utrolig sliten av dette backpackerlivet.....

Det nærmer seg fort slutten av turen og vi prøver å få med oss så mye sol og varme som mulig, så i dag noet vi den lille solen som var før turen går videre til atter en storby, nemlig Sao Paulo. Dagen har også gatt med til sightseeing og mer shopping, så nå er det ikke mer plass igjen i sekkene våre!

Otta (Norge)
30.03.2004 lagt inn 30.03.2004 14:03 av Linda og lisbeth
Etter nesten 14 timer på fly har vi nå kommet oss tryggt hjem til gamlelandet og Gudbrandsdalen. Må innrømme det var utrolig deilig å komme hjem til venner og familie nå etter nesten tre mnd på loffen, selv om ingenting kan måle seg med backpackerlivet. Vi har hatt en ubeskrivelig reise, fått nye venner over hele verden og ikke minst minner for livet! Sør Amerika er et spennende reisemål som kan tilby alt fra strandliv, ekstreme fjllturer, jungel, regnskog etc, etc.... noe vi angrer på, er at vi ikke lærte oss mere spansk før vi reiste. De fleste der snakker jo ikke engelsk, så det kan komme godt med å lære noen gloser, og man kommer i bedre kontakt med lokalbefolkningen, noe som kan lønne seg i flere situasjoner.

Så å reise på denne måten anbefaler vi på det sterkeste! Vi er nå blitt enda mere bitt av reisebasillen, og har allerede begynt å spare til neste utflukt:)
Men først er det appelsiner, kakao, kvikklunsj, skiturer og forhåpentligvis påskesol i den norske fjellheimen. Ikke å forakte det heller! Om noen uker er det også klart for bilder og kommentarer på denne siden, så det er ingen grunn til å slutte å følge med:) God påske til dere alle!

Fortsatt interessert i mer info om Sør-Amerika?

Google

Spørsmål til tjenesten rettes til mojaco at gmail dot com